Finske kontorer stod foran en endring i 1942.
Finland var blant de første landene i Europa som gikk over til DIN-skjemastandardene, som også omfatter papirarket i A4-størrelse. Dette hadde en umiddelbar innflytelse på kontormøbler: det var mye papirer og møblene måtte være tilpasset papirene.

Samtidig var det i Finland stor materialmangel på grunn av krigen. Matti S. Martela (1913–1987), som arbeidet i treforedlingsbedriften han selv hadde grunnlagt, så at det bare var mulig å svare effektivt på de nye møbelbehovene med industriell produksjon. Han klekket ut ideen om en bedrift som skulle produsere fornuftig designede kontormøbler i henhold til de nye standardene.

Martela, hvis opprinnelige navn var Tehokaluste Oy, startet sin virksomhet i 1945. Grunnleggerne av bedriften var, i tillegg til Matti S. Martela, Unto Eskola, Jonne Jahnukainen, Svante Nurmiranta, Wladimir Rumjantsew og Henrik Virkkunen.

Den nye bedriftens første store kunde var den finske stat. Skrivebordene tegnet av interiørarkitekten Rumjantsew ble i første omgang bestilt i et antall av 50. Før disse rakk å bli levert kom det en ny bestilling på 50 bord. Bedriftens virksomhet vokste raskt.

Fra enkeltmøbler til modulære arbeidsstasjoner

Inspirasjon til utviklingstrendene innen kontorarbeid ble hentet fra utlandet.
På en reise til Sverige på 50-tallet fikk Matti S. Martela ideen om modularitet. Tehokaluste skulle begynne å produsere standardiserte møbler som enkelt kunne settes sammen til helheter tilpasset forskjellige arbeidsplasser.

Produktutvalget ble utvidet fra enkeltmøbler til kontorhelheter, og man begynte også å tilby kundene planleggingstjenester. Interiørarkitektene ved Tehokaluste designet møbler best tilpasset forskjellige arbeidsplasser inkludert også forslag til møbeltrekk.

Å fremme årvåkenheten til medarbeiderne og forebygge sykdommer som medfører arbeidsuførhet med ergonomiske møbler var en helt ny tankegang på 50-tallet. Tehokaluste lanserte stoler som støttet riktig sittestilling, bevegelige skrivebordsplater og svingbare telefonstativer.

I 1955 ble Kilta-stolen designet av Olli Mannermaa presentert, og den viste vei for formspråket i moderne kontormøbler. Stolens skulpturelle form vekket oppmerksomhet, og den var også god å sitte i. Kilta-stolens betydning beskrives av den fortsatt kontinuerlige interessen for denne design-klassikeren.

Omveltningen på arbeidsplassene rev vegger og brakte med seg ruter

De åpne kontorene begynte å bli vanligere på 70-tallet.
Det ble designet møbler for disse som kunne plasseres fritt i det åpne rommet. Grunnlaget for designet var observasjon: man fulgte hvordan medarbeiderne arbeidet og betydningen av ulike individuelle behov ble understreket.

Hierarkiene på arbeidsplassene ble mindre tydelige og interaktiviteten økte, men for mye åpenhet ble raskt kritisert. Psykologiske verdier som arbeidsro og muligheten for å delta trådte frem som rettesnorer for designet, og det åpne kontorlandskapet ble avgrenset med støydempende skillevegger.

På 80-tallet begynte arbeidsstasjonene å bygges rundt datamaskiner. Til å begynne med var det få maskiner og de ble plassert på sidebord. Snart ble datamaskinene et arbeidsverktøy for alle kontorarbeidere og ergonomien ble forsøkt forbedret med forskjellige hjelpebord for skjermer og tastaturer.

Bedriften som i 1974 fikk navnet Martela vokste til én av de største innen sin bransje i Europa, og nesten 900 personer var ansatt i bedriften på slutten av 80-tallet. Martela ble listet på Helsingfors børs i 1986.

Kreativitet, fleksibilitet og mental velvære ble understreket

Myke verdier, humanitet og understreking av forholdene mellom mennesker preget trendene i arbeidslivet på 90-tallet. Gruppearbeid ble vanligere og man begynte å snakke om selvstyrende team. Fleksible arbeidstider og fjernarbeid begynte å bli vanligere.

Det ble bygget møteplasser på kontorene og det ble antatt at stadig færre arbeider fra morgen til kveld sittende på samme sted. Man begynte også å tenke på ergonomi knyttet til mental velvære i tillegg til kroppslig. Med kreativ ergonomi ble det søkt etter å finne forutsetninger for effektivt og morsomt arbeid.

Datateknikken forvandlet foruten arbeidet også planleggingen av arbeidsplassene. Ved Martela ble programvaren Office Maker tatt i bruk, og med hjelp av denne kunne kontorlokaler planlegges og presenteres som tredimensjonale modeller. Samtidig ble leveringstidene kortere da programvaren ble koblet helt til fabrikken.

Felles bruk forvandlet planleggingen av arbeidsplasser

Med økningen i mobilt arbeid og fjernarbeid var stadig flere personlige arbeidsstasjoner tomme størstedelen av tiden. Effektiviteten, allsidigheten og tilpasningsevnen til plassbruken kom opp på et nytt nivå da arbeidsstasjonene ble endret slik at de kunne velges fritt og tilpasset ulike behov.

Utover på 2000-tallet begynte man å legge vekt på flyt i arbeidet i planleggingen av arbeidsplasser, på områder tilpasset ulike oppgaver og behov samt på betydningen av interne møter og informasjonsflyt. Arbeidsbord som enkelt kunne justeres opp til ståhøyde ble vanligere.

Den teknologiske utviklingen frigjorde medarbeiderne til å bevege seg fleksibelt fra et arbeidsrom til et annet, alt etter oppgave og behov. Aktivitetsbaserte miljøer planlegges nå med tanke på kognitiv ergonomi: mental belastning trenger som motvekt lokaler som fremmer kreativitet og restitusjon.

Martelas løsning for dagens arbeids- og læringsmiljøer er basert på 4C-tenkning. Vi tilbyr medarbeiderne og studentene spesialdesignede rom for ulike behov: for samarbeid, konsentrasjon, interaksjon og rekreasjon. Overvåking av antall brukere og bruksmåter muliggjør kontinuerlig optimalisering av plassutnyttelsen og et alltid oppdatert miljø.